Turkmenistan

Gjennomsnittstemperatur og nedbør for Ashkebad
Varmeste måned: juli (38,3ºC) / Kaldeste måned: januar (-0,9ºC) / Våteste måned: mars (45 mm)

Hvordan er været? Klimaet er arid kontinentalt i Turkmenistan. Gjennomsnittlig dagtemperatur i juli synker fra +30-32°C helt ned til -50 grader om vinteren; er du i nordlige strøk kan du oppleve de kaldeste vintre men mer behagelige somre, men besøker du sørligere strøk av landet opplever du gjerne mildere vintre og meget varme somre. Dagtemperaturene varierer betydelig. I ørkener varierer den årlige gjennomsnittlige nedbøren i fjellene fra 80 til 400 mm. På samme tid er varme vinder og støvstormer populære på slettene.

Beste tiden å besøke Turkmenistan: De beste tidene for å besøke Turkmenistan er mars-mai, og september til november. Dagtemperaturene ligger mellom 23 C og 35 C, og en ungår for det meste regnperioden. Videre er persisk nyttår i mars og dette er en verdig begivenhet

Valuta & penger: I Turkmenistan heter valutaen ‘manat’ (TMT).
Underenheten er ‘tenge’. 100 tenge = 1 manat. Ettersom det fremdeles er få internasjonale banker p.g.a. landets isolasjon er det best å ta med seg vekslede penger hjemmefra.
Du kan også ta med seg amerikanske dollar ettersom hoteller og spesifikke turistkontorer gjerne bruker dem, men en kan ikke betale med USD i butikker. Husk at manat ikke veksles inn utenfor Turkmenistan så bruk det du har mens du er der. Visa og Mastercard kan brukes på noen av de større hotellene, men det er bare noen få minibanker i Ashgabad og de tar 3% av uttaket ditt.

Tips: Tips er ikke forventet men tas gladelig imot og fungerer mer som et dagligdags ritual enn en forventning.

• Taxi – 8-20% av prisen på turen.
• Hoteller – 2-5 EURO.
• Restauranter – 8-17% av prisen.
• Guider/utflukter – guider som er med deg hele døgnet skal ofte tipses. Her er det best å spørre byrået som organiserer utflukten hva som forventes.

Interessante fakta

• Turkmenistan er 70% ørken men for 30 millioner år siden var dette landet faktisk et hav.
• Landet erklærte seg selvstendig fra Sovjetunionen 27. oktober i 1991.
• Turkmenske folk assosierer seg fortsatt med fem nomadiske hovedstammer. Et av tegnene på denne nomadiske tradisjonen og kulturen er ‘telpek’ som er en stor saueskinnslue båret av menn. Som med andre lignende nomadiske hodeplagg som finnes andre steder i Sentral-Asia, er telpek skapt for å opprettholde en stabil kroppstemperatur gjennom forskjellige typer vær og årstider, fra de varme sommerdagene til de kalde vinternettene i ørkenen.
• Så mye marmor ble brukt i byggingen av hovedstaden Ashgabat har Guinness Book of World Records tildelte byen prisen for å ha den tørste tetthet av marmorbygninger i verden.
• President Saparmurat Niyazov, den første presidenten i Turkmenistan etter løsrivelsen fra Sovjetunionen, var nærmest beryktet for å ha stått for en rekke uvanlige lover som ble vedtatt under hans embetsperiode. Noen av disse lovene ble rasjonalisert under forutsetningen om å prøve å bevare tradisjonell turkmensk kultur, f.eks. ingen opera, gulltenner eller spandex. Miming var ikke lov under konserter, og en lov mot langhårete menn dukket topp i 2004.
• Landet holder også verdensrekord for verdens største innendørs pariserhjul. Hjulet i seg selv er 46,7m høyt og bygget rundt er 57m.
• Turkmenistan rangert som et av de vanskeligste landene å komme inn i, med strenge visumsøknader som krever assistanse fra turbyråer og en guide.

Festivaler
Turkmenistan er et land med en fot i øst og en fot i vest. De fleste av byene som eksisterer i dag var en gang handelsposter på den gamle Silkeveien, og derfor er landet knyttet til østen så vel som vesten både historisk og kulturelt. Denne kulturelle blandingen kan sees i festivalene som feires i landet i dag, som den stadig viktige Eid al-Fitr, som muslimsk festival som observeres av rundt 90 prosent av befolkningen. Turkmenistanere er et stolt folk, og bevis på dette kan sees i de turkmenistanske høytidene på uavhengighetsdagen og minnedagen. For noe rart, se til Melon Day-festivalen.

• Eid al-Fitr: Denne islamske festen feirer slutten av den 30 dager lange fasteperioden fra daggry til skumring av Ramadan-måneden. Du vil se familier som feirer sin tro og slutten på denne viktige perioden for muslimer med tradisjonelle måltider som plov – ris, løk og fårekjøtt, shurpa som er en kjøtt- og grønnsakssuppe, og manti – en slags bolle med kjøttfarse, gresskar og løk. En stor del av poenget med fastingen under Ramadan er at muslimer skal huske hvordan det er å leve uten, så når fasten er over kommer festen på bordet. Alkohol er ikke tillatt.
• Uavhengighetsdagen: Dette er en av de viktigere helligdagene som feires i Turkmenistan, hvor landets uavhengighet fra Russland fra 1991 feires. Selv om den kalles Uavhengighetsdagen er det faktisk to dager - 27. og 28. oktober. I hovedstaden Ashgabat holdes det militærparade, og den er en av de største i sentral-Asia. Ridekunst fremviset, tradisjonelle sagn og beretninger blir fortalt, og det serveres en god dose solid turkmensk mat på fellessamlinger.
• Minnedagen: ‘Memorial Day’ holdes 12. januar for å minnes de falne soldatene i Turkmenistan under kampene mot russerne i 1881, ved Goktepe-festningen som 45 km nordvest for hovedstaden. Det er en dag med nasjonal stolthet for turkmenistanere, som holder offentlige tjenester for å hedre alle de som døde og kjempet for nasjonen. Flag henges på halv stang i Ashgabad. Ifølge tradisjonen holdes den viktigste offentlige bønnen samt en nasjonal minnegudstjeneste med presidenten til stede i Goktepe ved moskeen som står på stedet for slaget. Rituelle måltider tilbys over hele landet.
• Melon Day: Denne nyere helligdagen i Turkmenistan, startet i 1994 og er sentrert rundt den viktige avlingen av meloner i landet. Det feires årlig den andre søndagen i august og fokuserer hovedsakelig på spesiell krysning av moskusmelon. Dagens festligheter inkluderer en stor visning av frukten i hel form eller utskåret til kunst, og en rekke danser og andre musikkarrangementer. Det er ofte folkekostymer i bruk, og har du flaks ser du kanskje småjenter utkledd i oppblåsbare vannmelonkostymer.
• Navruz: Navruz kan oversettes fra Farsi til norsk som «ny dag». Den persiske nyttårsaften feires 21. mars og markerer sluttet på vinteren og vårens varmende start, og omtales også varm som National Spring Day. Datoen er basert på at antall dagslystimer tilsvarer antall nattetimer. Dagen sees i sammenheng med gjenfødsel, nytt liv og godhet. Her sees fargerike kostymer, smilende fjes og store tilstelninger med nasjonale skikker.. Feiringen varer gjerne i to dager, og det er vanlig at naboer og slektninger besøker hverandre og utveksler søte godbiter og nasjonale retter. Navruz markerer tradisjonelt starten på jordbrukssesongen, og derfor er det vanlig å servere mat laget av hvete, somm for eksempel bakevarer, halva og hvetegrøt. Hvert år deltar statsoverhodet, representanter for det diplomatiske korpset og spesielle gjester i en seremoni for å plante trær før Navruz. Storskala festligheter finner sted i alle regioner i landet og holdes, i henhold til en gammel tradisjon, i et sjelfult friluftsrom.